Alverson, D. L., Freeberg, M. H, Murawski, S. A and Pope, J. G. (1994)

A Global assessment of fisheries bycatch and discards. FAO Fisheries

Technical Paper 339, 235 pp.

 

Alverson, D. L., Freeberg, M. H, Murawski, S. A and Pope, J. G. (1996)

A Global assessment of fisheries bycatch and discards, reprint.

 

Andersen, S., Mortensen, S., Strand, Ø., Hovgaard, P. og Magnesen,T.

(2003). Skjell – miljøvennlig fremtidsnæring. Havbruksrapporten 2003.

Havforskningsinstituttet.

 

Anderson, S. & Kautsky, L. 1996 Copper effects on reproductive stages

of Blatic sea Fucus vesiculosus Marine Biology 125 (1): 171-176

 

Andreassen, J. og Kvenseth, P.G., 2000. Kvalitetssikring ved bruk av

leppefisk.Villa Leppefisk AS og KPMG Consulting AS.

 

Anon, 2002. [SSB, tilgjengelig fra:

>http://ssb.no/emner/10/05/fiskeoppdrett/>]

 

Anon. 2002 Review and synthesis of the environmental impacts of

aquaculture.The Stationary Office Bookshop, Edinburgh, UK

 

Arden, S.L. & Lambert, D.M. 1997. Is the black robin in genetic peril?

Molecular Ecology 6: 21-28

 

Åsgård,T. 1999. Har havbruk ei framtid i matforsyninga i verda? I: (red?)

Havbruksrapport 1999. Havforskningsinstituttet. Bergen.

 

Asplin, L., Boxaspen, K. & Sandvik, A.D. 2002. Lakselus – en trussel for

villaksen. I: Havets miljø 2002. Havforskningsinstituttet.

 

Austreng, E. 1994. Fôrutnytting hos laks samanlikna med kylling, gris og

sau. Norsk fiskeoppdrett, nr 2a 1994.

 

Bardach, J.E. (ed) 1997. Sustainable aquaculture. New York : Wiley, c1997.

 

Bellas, j.,Vazques, E. & Beiras, R. 2001 Toxicity of Hg, Cu, Cd and Cr on

early development stages of Ciona intestinalis (Chordata; Ascidiacea)

with potential application in marine water quality assessment.Water

Research 35 (12): 2905-2912

 

Bentsen, H.B. 2000. et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. I:

Fisk i ferskvann : / Reidar Borgstrøm og Lars Petter Hansen (red.).

Landbruksforlaget – 2. utg.

 

Bertolla, F. & Simonet, P. 1999. Horizontal gene transfers in the

environment: natural transformaion as aputative process for gene

transfers between transgenic plants and microorganisms. Research in

Microbiology 150: 375-384

 

Biering, E. 1999. Infeksiøs pankreasnekrose. I: Poppe,T. (red.) 1999.

Fiskehelse og fiskesykdommer, s. 348-356. Universitetsforl., Oslo

 

Blaxter, J.H.S. (ed.) 1997. Interactions between Salmon Culture and

Wild Stocks of Atlantic Salmon:The Scientific Management Issues. ICES

Journal of Marine Science Symposium Edition 54(6): 963-1226

 

Bleie, H. 2002. Helsesituasjonen 2001 – marine arter i oppdrett. I:

Glette, J., van der Meeren,T., Olsen, R.E. og Skilbrei, O. (red), 2002

Havbruksrapport 2002. Fisken og havet, særnr. 3-2002.

 

Bond, P.R., Brown, M.T., Moate, R.M., Gledhill, M., Hill, S.J. & Nimma, M.

1999 Arrested development in Fucus spiralis (Phaeophyceae) germlings

exposed to copper. European Journal of Phycology 34 (5): 513-521

 

Borch, O., Kjensli, B., Pedersen, E. 1998. Norsk havbruksnæring mot år

2005 : en analyse av fremtidige utfordringer og barrierer for videre.

NF-rapport ; nr 14/98 Bodø : Nordlandsforskning

 

Boxaspen, K. & Næss,T. 2000. Development of eggs and the planktonic

stages of salmon lice (Lepephtheirus salmonis) at low temperatures.

Contribution to Zoology.Vol 69. (1/2) s. 51-55.

 

Boxaspen, K. 2001. Nedsenkede lys i merdene kan gi mindre lus.

Havforskningsnytt nr 11. 2001. Havforskningsinstituttet.

 

Brejikian, B.A. 1995.The effect of hatchery and wild ancestry and

experience on the relative ability of steelhead trout fry

(Onchorhynchus mykiss) to avoid a benthic predator. Canadian Journal

of Fisheries and Aquatic Sciences 52: 2476-2482

 

Brendgren, A. og Vike, E. 2001. Kommentarer til miljødokumentasjon

vedrørende Alpha Max. Brev fra Statens forurensningstilsyn til Statens

legemiddelverk. Oslo den 5. feb. 2001.

 

Brown,M.R.; Jeffery,S.W.;Volkman,J.K.; and Dunstan,G.A. (1997).

Nutritional properties of microalgae for mariculture. Aquaculture 151:

315- 331.

 

Choubert, G. og Storebakken,T. 1989. Dose response to astaxanthin

and cantaxanthin pigmentation of rainbow trout fed various dietary

carotenoid concentrations. Aquaculture, 81: 69-77.

 

Christensen,T.B. 1998. Slipper vi genteknologien fri – setter vi

mennesket i Guds sted. Bellona Magasin 1998(1): 36-37

 

Christiansen, R. 2001. Fargestoff. I:Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. Og

Lie, Ø. Fiskeernæring: s.141-154. Bergen.

 

Christiansen, R. og Torrisen, O.J. 1996. Growth and survival of atlantic

salmon, Salmo salar L. fed different dietary levels of astaxanthin.

Aquaculture nutrition 2: 55-62.

 

Chukwudebe, Atkins, R.H., Wislocki, P.G. 1997. Metabolic fate of

emamectin benzoate in soil. J. Agric. Food Chem., 45, 4137-4146.

Clucas, I. (1997) A study of the operations for utilization of bycatch and

discards from marine capture fisheries. Fishery Industries Division. FAO

Fisheries Department.

 

Cury, P., Bakun, A., Crawford, R.J.M., Jarre, A., Quiñones, R.A., Shannon,

L.J. & Verheye, H.M. (2000). Small pelagics in upwelling systems: patterns

of interaction and structural changes in ‘‘wasp-waist’’ ecosystems. ICES

Journal of Marine Science, 57: 603–618. 2000

 

Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Miljømål for norsk

oppdrettsnæring : resultatrapport for 1999. DN-notat ; 2000-3,

Trondheim.

 

Direktoratet for naturforvaltning. Nasjonal handlingsplan mot lus på

laksefisk. Resultatrapport 2000 og 2001

 

DKNVS og NTVA. (1999). Norges muligheter for verdiskapning innen

havbruk. Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige

Norske Videnskabers Selskab, DKNVS og Norges Tekniske

Videnskabsakademi, NTVA.

 

Duerr,E.O.; Molnar,A.; and Sato,V.(1998). Cultured microalgae as

aquaculture feeds. Journal of Marine Biotechnology 7: 65-70.

 

Easton, M.D.L., Luzniak, D. og Von der Geest, E. 2002. Preliminary

examination of loadings in farmed salmon, wild salmon and commercial

salmon feed. Chemosphere, vol. 46, s. 1053- 1074.

 

Einum, S. & Fleming, I.A. 1997. Genetic divergence and interactions in

the wild among native, farmed and hybrid Atlantic salmon. Journal of

Fish Biology 50: 634-651

 

Ellertsen, B.; Rey, F. and Melle,W. 1999. Økosystemet i Norskehavet og

på Kysten; Plankton og Næringssalter. Pp. 31-37 in: Fisken og Havet,

Særnummer 2; Havets Miljø 1999, J. Aure (eds.). Havforskningsinstituttet

 

EMEA, 1999. Emamectin – Summary report.The European agency for

the Evaluation of medicinal Products

 

EMEA, 1999b.Teflubenzuron – Summary report.The European agency

for the Evaluation of medicinal Products

 

EMEA, 2001. Deltamethrin (extension to finfish) Summary report (4).

The European agency for the Evaluation of medicinal Products

 

Espino, M. Changes in the southeast pacific by decades: An

environmental and fishing resources long-term overview. Notat.

 

European commission. 2002. Opinion of Scientific Committee on

Animal Nutrition on the use of cantaxanthin in feedingstuffs for salmon

and trout, layings hens, and other poultry.

 

Ewen, S, Pusztai, A. 1999. Effect of diets containing genetically modified

potatoes expressing Galanthus nivalis lectin on rat small intestine.The

Lancet, 354: 1353-1354

 

Ewos, 2001. Fra gass til fiskefôr. Perspektiv nr.3 – 2001. Ewos AS.

 

FAO. (1997). Committee on Fisheries.Twenty-second Session Rome,

Italy 17-20 March 1997. Fisheries Bycatch and Discards.

http://www.fao.org/docrep/meeting/W3862E.htm

 

FAO – Food and Agriculture Organisation "The State of World

Fisheries and Aquaculture (SOFIA 2002)

 

FAO. 2002. State of the world fisheries and aquaculture 2002.

 

FAO http://www.fao.org/wairdocs/tan/x5926E/x5926e01.gif

 

FIN – (Fishmeal Information Network) Sustainability Dossier (in-depth

report – January 2003.

 

FishBase. 2002.World Wide Web electronic publication. 13 November

2002 . http://www.fishbase.org

 

Fiske, P., Østborg, G.M., & Fløystad, L. 2001. Rømt oppdrettslaks i sjø- og

elvefisket i årene 1989-2000. NINA Oppdragsmelding 704: 1-26

 

Fiskeridirektoratet. (2003). Statistikk for oppdrett: Rapport (foreløpige

tall for 2002).

(www.fiskeridir.no/sider/statistikk/fiskeoppdrett/fiskeoppdrett02.pdf)

 

Fiskeridirektoratet. 2003. Rømming av laks og regnbueørret fra

oppdrettsanlegg: Årsaksforhold i 2001 og 2002.

http://www.fiskeridir.no/sider/aktuelt/romming/arsak.html

 

Fleming, I.A. & Einum, S. 1997. Experimental tests of genetic divergence

of farmed wild Atlantic salmon due to domestication. ICES Journal of

Marine Science 54: 1051-1063

 

Fleming, I.A., Hindar, K., Mjølnerød, I.B., Jonsson, B., Balstad,T. & Lamberg,

A. 2000. Lifetime success and interactions of farm salmon invading a

native populasjon. Proc. R. Soc. Lond. B 267: 1517-1523

 

Forskningsrådet og SND. (2001). Oppdrett av torsk – Strategi for

koordinert satsing fra SND og Norges Forskningsråd.

 

Futuyma, D.J. 1998 Evolutionary Biology 3rd ed. Sinauer Associates, Inc.

Sunderland, Massachusettes

 

Gharrett AJ, Smoker WW, Reisenbichler RR,Taylor SG 1999.

Outbreeding depression in hybrids between odd- and even-broodyear

pink salmon Aquaculture 173 (1-4): 117-129

 

Gharrett, A.J. & Smoker,W.W. 1991.Two generations of hybrids

between even- and odd-year pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha):

a test for outbreeding depression? Canadian Journal of Fisheries and

Aquatic sciences. 48: 1744-1749

 

Gibson, D.R. & Sommerville, C. (1996) The potential for viral problems

related to the use of wrasse (Labridae) in the farming of Atlantic

salmon. In: Sayer, M.D.J.,Treasurer, J.W. & Costello, M.J6. (Eds) "Wrasse:

Biology and use in aquaculture", 240-250

 

Gilligan DM, Frankham R 2003. Dynamics of genetic adaptation to

captivity Conservation Genetics 4(2): 189-197

 

Gjedrem,T., Gjøen, H.M. & Gjerde, B. 1991. Genetic origin of

Norwegian farmed Atlantic salmon. Aquaculture 98: 41-50

 

Gjøen, H.M. & Bentsen, H.B. 1997. Past, present and future of genetic

improvement in salmon aquaculture. ICES Journal of Marine Science

54: 1009-1014

 

Graur, D. & Li,W-H. 2000. Fundamentals of Molecular Evolution

(second ed.) Sinauer Associates, Inc., Publishers. Sunderland, Massachusetts

 

Grave, K., Litleskare, I. og Lunestad, B.T. 2002. Forbruksmønsteret for

legemidler til oppdrettsfisk i Norge i perioden 1996-2001: Et gullkantet

eksportsertifikat for norsk oppdrettsnæring. Norsk veterinærtidsskrift,

114: 52-55.

 

Haamer, J. (1996). Improving Water Quality in a Eutrophied Fjord

System with Mussel Farming. Ambio Vol. 25 No. 5.

 

Haldorsen, A.-K. L., Julshamn, K., og Lunestad, B.T. 2003. Dokumentasjon

av trygg sjømat. I: Ervik, A., Kiessling, A., Skilbrei, O. Og van der Meeren,

T. Havbruksrapport 2003. Havforskningsinstituttet, februar, 2003.

 

Hall, L.W. & Anderson, R.D. 1999 A deterministic ecological risk

assessment for copper in european saltwater environments. Marine

Pollution Bulletin 38(3): 207-218

 

Hall, M. A., Alverson, D. L. and Metuzals, K. I. (2000). By-Catch: Problems

and Solutions. Marine Pollution Bulletin Vol 41, Nos. 1-6, pp. 204-219.

 

Hansen P.K., Lunestad B.T. og Samuelsen, O.B. 1993. Effects of

oxytetracycline, oxolinic acid and flumequin on bacteria in an artificial

marine fish farm sediment. Canadian Journal of Microbiology, 39 (9):

906-906.

 

Hansen, L.P., Håstein,T., Nævdal, G., Saunders, R.L. & Thorpe, J.E. (ed.)

1991. Interactions between cultured and wild Atlantic salmon.

Aquaculture 98: 1-324

 

Hassel, A. 1999. Økosystemet i Barentshavet; Plankton. Pp. 18-20 in:

Fisken og Havet, Særnummer 2; Havets Miljø 1999, J. Aure (eds.).

Institute of Marine Research.

 

Havforskningsinstituttet. 2003– Havets ressurser 2003

 

Hektoen, H., Berge, J.A., Hormazabal,V.,Yndestad, M. 1995. Persistence

of antibacterial agents in marine sediments. Aquaculture. 133, 175-184.

 

Heuch, P.A. & Mo,T.A. 2001. A model of salmon louse production in

Norway: effects of increasing salmon production and public management

measures. Diseases of aquatic organisms.Vol. 45: s145-152.

 

Heuch, P.A., og Schram,T.A. 1999. Crustacea (krepsdyr). I: Poppe,T.

(red.) 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer, s. 348-356. Universitetsforl.,

Oslo.

 

Hevrøy, E.M.1998. Effekt av kunstig tilleggsbelysning på grad av lakselusinfeksjon

(Lepeophtheirus salmonis) på laks (Salmo salar) i merd.

 

Hovedoppgave i fiskeri- og marinbiologi – Universitetet i Bergen, 1998 I.

 

Hindar, K. & Balstad,T. 1994 Salmonid culture and interspecific

hybridization. Conservation Biology 8: 881-882

 

Hjukse, A.V. 2003. Alger – oppdrettsfiskens livrett! Forskning.no, 4. mars

2003.

 

Holm, J.C. (1999). Aktuelle fiskearter i oppdrett. I: Poppe,T. (red.) 1999.

Fiskehelse og fiskesykdommer, s. 348-356. Universitetsforl., Oslo.

 

Holst, J.C., Nilsen, F., Holm, M. 2003. Interaksjoner villaks – lakselus –

oppdrettslaks: Hvor står vi, hva er målet? I: I: Ervik, A., Kiessling, A.,

Skilbrei, O. Og van der Meeren,T. Havbruksrapport 2003.

Havforskningsinstituttet, februar, 2003..

 

Holst, J.C., Nilsen, F., Holm, M., Jacobsen, P. & Asplin. L. 2001. Lakselusen

dreper villaksen. Kan vi spore ettekter av tiltakene så langt? I: Ervik, A.,

Kiessling, A., Skilbrei, O. Og van der Meeren,T. Havbruksrapport 2003.

Havforskningsinstituttet, februar, 2003.

 

Hovgaard, P. (1998). Kompendium om dyrking av blåskjell. Høgskolen i

Sogn og Fjordane

 

Huslid, J.M. 2003. Personlig epost til Marius Holm, Bellona.

 

Jacobs, M., Ferrario, J. og Byrne, C. 2002. Investigation of polychlorinated

dibenzo-p-dioxins, dibenzo-p-furans and selected coplanar biphenyls in

Scottish farmed Atlantic salmon (Salmo salar). Chemosphere, vol. 47

(2002) s. 183-191.

 

Jensen, B.A.: Høyt Antibiotikaforbruk i Chile. Intrafish, 11.06.2002.

 

Jensen, P.M. 2003. Laks med torsk eller skjell i samme anlegg. Norsk

fiskeoppdrett nr. 9 2003: s. 40-41.

 

Johannessen, A. (1978). Early stages of Lepeophtheirus salmonis

(Copepoda Caligidae). Sarsia 63, 169-176.

 

Johnson, S.C. & Albright, L.J. 1991a. Development, growth, and survival

of Lepeophtheirus salmonis (Copepoda: Caligidae) under laboratory

conditions. Journal of the Marine Biological Association of the UK 71,

425-436.

 

Johnson, S.C. & Albright, L.J. 1991b.The developmental stages of

Lepeophtheirus salmonis (Krøyer, 1837) (Copepoda: Caligidae).

Canadian Journal of Zoology 69, 929-950.

 

Johnsson, J.I. & Abrahams, M.V. 1991. Inbreeding with domestic strain

increases foraging under threat of predation in juvenile steelhead trout

(Onchorhynchus mykiss): an experimental study. Canadian Journal of

Fisheries and Aquatic Sciences 48: 243-247

 

Johnsson, J.I., Højesjø, J. & Fleming, I.A. 2001. Behavioural and heart rate

responses to predation risk in wild and domesticated Atlantic salmon.

Canadian Journal of Aquatic Sciences 58: 788-794

 

Johnsson, N., Johnsson, B. & Fleming, I.A. 1996. Does early growth cause

a phenotypically plastic response in egg production of Atlantic salmon?

Funct. Ecol. 10: 89-96

 

JULSHAMN, K., BERNTSSEN, M. H. G. and LUNDEBYE, A.-K. 2000.

Tungmetaller i fiskefôr. Norsk fiskeoppdrett 14: 76-78

 

Julshamn, K., Haldorsen, A.-K. L., Berntssen, M.H.G. og Bøe, B. 2002.

Fremmedstoffer (metaller, ddt og pcb) i norskprodusert laksefilet og

laksefôr – resultater hentet fra overvåkningsprogrammet i perioden

1995 – 2001. Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Bergen.

 

Kabata, Z. (1979). Parasitic Copepoda of British Fishes. London: Ray

Society.

 

Karlsen, Ø. og Adoff, G. R. (2003). Havbruksrapporten 2003.

Havforskningsinstituttet

 

Kimura, M. & Weiss, G.H. 1964.The stepping stone model of population

structure and the decrease of genetic correlationwith distance.

Genetics 49: 782-791

 

Kirkemo, A.-M., Bergh, Ø. og Samuelsen, O.B. 2003. Sykdom hos

leppefisk. Norsk Fiskeoppdrett nr. 5. 2003. s. 32-35.

 

Klev, S..M. 2000: Miljøeffekter av intensivt fiskeoppdrett i kystsonen med

hovedvekt på utslipp av nitrogen, fosfor og organisk materiale.

Hovedoppgave, Institutt for husdyrfag, NLH

 

Kvenseth, P.G., Andreassen, J. og Solgaard. J., 2003. Berggylt – en sterk

medisin! Norsk Fiskeoppdrett 2003/2: 34-37

 

Kvenseth, P.G., Andreassen, J., og Bergh, Ø. 2002. Leppefisk – liten

rensefisk kan berge stor laks!.I: Glette, J., van der Meeren,T., Olsen, R.E.

og Skilbrei, O. (red), 2002 Havbruksrapport 2002. Fisken og havet,

særnr. 3-2002.

 

Lawrence, E. 1995. Dictionary of Biological Terms 11th ed. Longman

Singapore Publishers (Pte) Ltd. Singapore.

 

Lenormand,T. 2002. Gene flow and the limits to natural selection.

Trends in Ecology and Evolution 17 (4): 183-139

 

Liodden, J.A, Dalen, M. og Knudsen, G. (1998). Bruk av blåskjell til

opptak av næringssalter. Prosjekt ved Høyskolen i Agder avd. Grimstad.

 

Lovdata. (2003). Lakselusforskriften. www.lovdata.no

 

Lura, H. & Sægrov, H. 1991. Documentation of successful spawning of

escaped farmed female Atlantic salmon, Salmo salar, in Norwegian

rivers. Aquaculture 98: 151-159

 

Marino-Balsa, J.C., Poza, E.,Vazques, E. & Beiras, R. 2000 Comparative

toxicity of dissolved metals to early larval stages of Palaemon serratus,

Maja squinado, and Homarus gammarus (Crustacea: Decapoda).

Archives of Environmental Contamination and Toxicology 39: 345-351

 

Marthinsen, B. og Fossum, B. 2003. Presentasjon for Bellona. Alpharma,

29. april 2003.

 

Martin-Orue, S.M., O’Donnell, A.G., Arino, J., Netherwood,T., Gilbert,

H.J. & Mathers, J.C. 2002. Degradation of transgenic DNA from

genetically modified soya and maize in human intestinal simulations.

British Journal of Nutrition 87(6): 533-542

 

McHenery, J.G. 1999. Potential Environmental impacts of emamectin

benzoate formulated as Slice, for salmonids. A report for Schering-

Plough Animal Health Corporation. Cordah Environmental Consultants.

 

Miljøverndepartementet. 2002. Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002)

Rent og rikt hav.

 

Miller, B. 1998 An assessment of sediment copper and zinc

concentrations at marine caged fish farms in SEPA West Region.

Scottish Environment Protection Agency,West Region

 

Mjølnerød, I.B., Refseth, U.H., Karlsen, E., Balstad,T., Jakobsen, K.S. &

Hindar, K. 1997. Genetic differences between two wild and one farmed

population of Atlantic salmon (Salmo salar) revealed by three classes of

genetic markers. Hereditas 127: 239-248

 

Mork, J., Bentsen, H.B., Hindar, K. & Skaala, Ø. 1999. Genetiske

interaksjoner mellom oppdrettslaks og vill laks, vedlegg 4 i: Rieber-

 

Mohn G.F. et al: NOU 1999:9 "Til laks åt alle kan ingen gjera?" pp 181-

200

 

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) 2003.

Upubliserte data.

 

NIVA. 1996. Kobberbelastning i forbindelse med vasking og

impregnering av oppdrettsnøter. NIVA-rapport 3483-96

 

Nogva, A. 2000: Berggylte (Labrus berggylta Ascanius, 1767) sin effekt

på mengda av lakselus (Lepeoptheirus salmonis Krøyer, 1837) og

skottelus (Caligus elongatus Nordmann, 1832) hjå oppdrettslaks (Salmo

salar L.) andre året i sjøen : et pilotstudium. Hovedoppgave, Institutt for

husdyrfag, NLH.

 

Norris, A.T., Bradley, D.G. & Cunningham, E.P. 1999. Microsatellite

genetic variation between and within farmed and wild Atlantic salmon

(Salmo salar) pop-ulations. Aquaculture 180: 247-264.

 

NOU 1999:9 se: Rieber-Mohn G.F. et al. 1999

 

Nutreco, 2002. Social and environmental report 2001.

 

Nylund, A., Hovland,T., Hodneland, K., Nilsen, F., Lovik, p.: 1994.

Mechanisms for transmission of infectious salmon anaemia (ISA).

Diseases of Aquatic organisms. 20:95-100.

 

Olafsen,T., Rosten,T., Winther, U., Hempel, E. og Helland V. 2002.

Regulering av oppdrettsnæringen internasjonalt – en sammenligning av

reguleringer/rammebetingelser i ulike land. 63 s. KPMG Consulting AS,

Senter for havbruk og fiskeri. Utarbeidet for FHL-Havbruk.

 

Olsen, A. B. 1999. Piscirickettsisose. I: Poppe,T. (red.) 1999. Fiskehelse og

fiskesykdommer, s. 348-356. Universitetsforl., Oslo.

 

Quist, D. & Chapela, I.H. 2001.Transgenic DNA introgressed into

traditional maize landraces in Oaxaca, Mexico. Nature 414: 541-543

 

Rådet for dyreetikk. 2000. Biologisk kontroll av lakselus i

oppdrettsnæringen – bruk av leppefisk. Uttalelse avgitt august 2000.

 

Rådgivende biologer AS. 2003. Overvaking av lakselusinfeksjonar på

tilbakevandra sjøaure i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn &

Fjordane sommaren 2002. Rapport 631

 

Rasmussen, E. (Produktsjef i Skretting AS). Personlig medelelse.

06.06.2002.

 

Reed, D.H. & Frankham, R. 2003. Correlation between fitness and

genetic diversity Conservation Biology 17(1): 230-237

 

Renaud,S.M.;Thinh,L-V; and Parry,D.L. (1999).The gross chemical

composition and fatty acid composition of 18 species of tropical

Australian microalgae for possible use in mariculture. Aquaculture

170:147-159.

 

Richie, G. 2000. Respons: Mulig hjelp i lusekampen. I dybden, vol. 14, s

224-227.

 

Richie, G. 2002. Sealice & their control in Marine Harvest. Foredrag hos

Bellona, 6. juni 2002.

 

Rieber-Mohn, G.F., Eggereide, A., Anfinsen, A.R., Eitun, I., Jørrestol, A.,

Jonsson, B., Henriksen, M.B., Kristiansen, B.,Wahl, E.B.S., L’Abée-Lund,

J.H., Pettersen, B., Solberg, M., Mårvik, Ø. & Førde, E. 1999. NOU 1999:9

"Til laks åt alle kan ingen gjera?"

 

Roche. Roche handbook for quality of farmed salmon and trout.

Influence of micronutrients. Roche.

 

Rosenlund, G. 2001.Vegetabilske oljer i laksefôr. I dybden.Volum 16,

nummer 1 2001.

 

Røstvik, Inger Oline. 1997. Biologi for akvakultur. 2. utgave.

Landbruksforlaget. Oslo

 

Rubin, Stiftelsen. www.rubin.no

 

Sanda, R-A.,V.L.Torsvik og J. Goksøyr 1992.Transferable drug resistance

in bacteria from fish farm sediments. Canadian Journal of Microbiology

38, 1061-1065.

 

Schram,T.A. 1993. Supplementary descriptions of the developmental

stages of Lepeophtheirus salmonis (Krøyer, 1837) (Copepoda: Caligidae).

In:Boxhall, G.A. and Defaye, D: Pathogens in wild and farmed fish: Sea

lice. Pp. 30-50. Chichester, Ellis Horwood.

 

SEPA, 1997. SEPA Policy on the use of Cypermethin in marine cage fish

farming. Risk assessments, EQS and recommendations. Scottish

Environment Protection Agency, Fish Farming Advisory Group. Policy 30.

 

SEPA, 1999. Calicide (Teflubenzuron) Authorisation for use as an infeed

sea lice treatment in marine cage salmon farms. Risk assessments,

EQS and recommendations. Scottish Environment Protection Agency,

Fish Farming Advisory Group. Policy 29.

 

Simolin, P., Johansen, R., Grimholt, U., Sterud, E., Kvellestad, A., Evensen,

Ø. og Horsberg,T. E. (2003). Miljøproblemer i forbindelse med

oppdrett av torsk – med forkus på sykdommer og mulighet for

spredning av disse til ville bestander. Norges veterinærhøgskole.

Veterinærinstituttet.

 

Singer,T.D., Clements, K.M., Semple, J.W., Schulte, P.M., Bystriansky, J.S.,

Finstad, B., Fleming, I.A. & McKinley, R.S. 2002. Seawater tolerance and

gene expression in two strains of Atlantic salmon smolts. Canadian

Journal of Aquatic Sciences 59: 125-135

 

Skiftesvik, A.B. og Bjelland, R.M. 2003. Oppdrett av berggylt (Labrus

berggylta). Norsk Fiskeoppdrett nr. 8, 2003, s. 36-39.

 

Skretting 2003. En kilo laks av en kilo villfisk. Notat.

 

Skretting. 2002. Miljørapport 2001.

 

Smith, P., 1996. Is sediment deposition the dominant fate of

oxytretracycline used in marine fish farms; a review of available

evidence. Aquaculture 146, 157-169.

 

SNT, 2002. Holder maten mål? 2000-2002.

 

Soppeland, J. 2002. Gen-jakt på laks. Aftenbladet 26.04.02 06:47

(tilgjengelig på siden:

http://aftenbladet.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleID=124188)

 

Sørum, H., M.C. Roberts og J.H. Crosa 1992. Identification and cloning

of a tetracycline resistance gene from the fish pathogen Vibrio

salmonicada. Antimicrobial Agents ans Chemtherapy 36, 611-615

 

Sørum, Henning. 1999. Antibiotikaresistens hos fiskepatogene bakterier.

I: Poppe,T. (red.) 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer, s. 348-356.

Universitetsforl., Oslo.

 

SSB (Statistisk sentralbyrå). 2002. Naturressurser og miljø 2002.

 

Statistiske analyser SA55. Kongsvinger.

 

Statens dyrehelsetilsyn. 2003. Årsrapport 2002. Oslo.

 

Statens legemiddelkontroll, 2000.Terapianbefaling: Behandling mot

lakselus i oppdrettsanlegg. SLK-publikasjon 2000:02

 

Statens legemiddelkontroll, 2000.Terapianbefaling : behandling mot

lakselus i oppdrettsanlegg. SLK-publikasjon ; 2000:02, Oslo :

 

Strohmeier,T., Aure, J. og Duinker,A. (2003). Blåskjelldyrking –

bæreevne, skjellkvalitet og avgiftning. Havbruksrapporten 2003.

Havforskningsinstituttet.

 

Strøm,T. 2002. Lakseoppdrett: Matproduksjon eller matdestruksjon? –

en undersøkelse av om fôrforbruket i norsk lakseoppdrett. Rapport

2/2002 Framtiden i våre henders forskningsinstitutt (FIFI)

 

Thakur, S. 2001 The ethics of genetic engeneering. Honours degree,

University of Otago, Dunedin, New Zealand

 

Thelin, I og Fagernæs, K.E. 1998. Ektobann vet Medisinpellett "Skretting"

Brev fra Statens forurensningstilsyn til Statens legemiddelverk. Oslo den

1. april 1998.

 

Thelin, I og Fagernæs, K.E. 1998. Excis Vet oppløsning 10 mg/l

"Grampian" Brev fra Statens forurensningstilsyn til Statens

legemiddelverk. Oslo den 6. mars 1998.

 

Thelin, I og Fagernæs, K.E. 1998. Nytt preparat til bruk i fiskeoppdrett –

Vurdering av miljøeffekter. Brev fra Statens forurensningstilsyn til

Statens legemiddelverk. Oslo den 8. sept. 1998.

 

Torrisen, O.J., Hardy, R.W. og Shearer, K.D. 1989. Pigmentation of

Salmonids – Carotenoid Deposition and Metabolism. Critical review in

Aquatic Sciences.Vol. 1 s. 209-225. 1989.

 

Treasurer, J.W. og Grant, A. 1997.The efficacy of hydrogen peroxide for

the treatment of farmed Atlantic salmon, Salmo salar L. infested with

sealice (Copepoda: Caligidae). Aquaculture 148: s. 265-275.

 

Tufto, J. & Hindar, K. (under trykking)

 

Tufto, J. 2001. Effects of releasing maladapted individuals:A

demographic-evolutionary model. American Naturalist 158 (4): 331-

340

 

Tully, O., Nolan, D.T. 2002. A review of the population biology and hostparasite

interactions of the sea louse Lepeophtheirus salmonis

(Copepoda: Caligidae). Parasitology (2002), 124, S165-S182.

 

Turujman, S. A.,Wamer,W. G.,Wei, R. R., and Albert, R. H. (1997) Rapid

liquid chromatographic method to distinguish wild salmon from

aquacultured salmon fed synthetic astaxanthin. J. AOAC Int., 80(3):622-

632.

 

Vannebo, H. et al. 2000. Nasjonal tiltaksplan mot rømming.

 

Vannebo, H., Aalvik, B., Rabben, S.O. & Olafsen,T. 2000 Handlingsplan

for redusert utslipp av kobber fra norsk oppdrettsnæring. KPMGConsulting

 

Verspoor, E. 1988. Widespread hybridization between native Atlantic

salmon, Salmo salar, and introduced brown trout (S. trutta). Journal of

Fish Biology 32: 327-334.

 

Waagbø, R. [et al.] (red.).Fiskeernæring. Bergen : Kystnæringen forl. &

bokklubb, c2001.

 

Waagbø, R.,Torrissen, O.J., Austreng, E. 2001. Fôr og fôrmidler – den

største utfordringen for vekst i norsk havbruk. En utredning utført på

oppdrag for Norges forskningråd.

 

Watsen, R. and Pauly, D. 2001 Systematic distortion in world catch

trends, Nature vol 414, 29 november 2001

 

Wilken, U. 2001 Undersøkelse af forekomst af antibiotika og kobber i

forbindelse med marin akvakultur i tre amter. Arbeidsrapport fra

Miljøstyrelsen 8: 1-41

 

Williamson, J. Gjennombrudd for alternative oljekilder i fiskefôr. I

dybden.Volum 17, nummer 1 2002

 

WRI World Resources 2000-2001, People and ecosystems:The fraying

web of life, Prepared by the United Nations Development Programme

(UNDP), the United Nations nvironment Programme (UNEP), the

 

World Bank, and the World Resources Institute 2001.

 

Youngson, A.F.,Webb, J.H.,Thompson, C.E. & Knox, D. 1993. Spawning

of Escaped Farmed Salmon (Salmo Salar) by hybridisation of Female

with brown trout (Salmo trutta). Can J. Fish Aquat Sci 50: 1986-1990

 

Youngston, A.F., Dosdat, A., Sargolia, M. & Jordan,W.C 2001. Genetic

interactions between marine finfish species in European aquaculture

and wild censpecifics. Journal of Applied Ichthyology 17: 153-162